Ranveig Eriksen

Jeg vil få takke alle dere her, som har tent lys og skrevet gode ord om vår kjære mamma og bestemor Ranveig 💕 Vi er veldig takknemlig for alle som kom i kirka, for å ta farvel med henne. Både gamle arbeidskolleger fra rengjøring, venner og slekt fra Kvænangen, venner og kjente i Alta, og gamle venner og kjente til oss søsken. Tusen hjertelig takk 🤗 Vil og få takke for en fin og rørende tale om vår mamma og bestemor (mommo), på minnestunden i Rafsbotn. Godt å høre så fine ord om ho, fra naboen hennes i mange år. At mamma var stolt over sin familie og sine barnebarn har hun sagt, men rørende å også høre det fra naboen. Hun fortalte ofte om sine gode naboer og fine samtaler med dem. Om alt mellom himmel og jord. Og takk til alle som har hjulpet til på minnestunden med all organisering, for å gjøre denne dagen minneverdig. Vi er veldig glad for at hun hadde så fine og gode naboer i Rafsbotn🙂 Og takk, Rolf for at du var der ilag med henne til det siste. Det er betyr så uendelig mye. for oss💕 Vår kloke, spreke, fine mamma/bestemor vår, vil bli dypt savnet ️ Takk, for alle gode stunder vi fikk dele med dæ🤗💕 June, May-Christin,Evelyn, søster og barnebarn.

Hvil i fred ❤️🙏

Så ufattelig trist beskjed å få. Våre veier krysset hverandre på to arbeidplasser - både i Tverrelvdalen- og på Aronnes skole. «Der kommer du, bjellekua» sa du og skratta. «Jeg kan høre deg på lang avstand når du kommer med nøklene hengene rundt halsen» Nøklene henger fortsatt rundt halsen og jeg har ofte tenkt på deg når «bjella» mi klinger. Kjente deg som ei humoristisk, uredd, positiv og sprek dame. Hvil i fred, Ranveig️

Kjære kusine. Takk for de gode minnene vi har delt. Det startet med brevveksling som småjenter, sikkert oppmuntret til det av våre foreldre.. Da vi først møttes i godt voksen alder var det som vi hadde kjent hverandre hele livet, Og det var en stor glede å bli enda bedre kjent med deg gjennom de få gangene vi har besøkt hverandre. Hadde sett veldig frem til flere besøk, men slik ble det ikke. Jeg sender varmer tanker til dere, alle Ranveig sine nære og kjære.

Jeg husker godt da vi møttes i Harstad etter at vihadde fått våres første jobb, du som tjenestejente for en fin famelie i Harstad og jeg som messegutt ombord på Lofotrål 3. Da vi gikk på verksted til Harstad ble jeg ombord for å lage mat til di somvar der. Jeg var ingen kokk, men det gikk jo på et vis. Det var tilfeldig at vi treffes der, for vi handlet mat på samme butikk. Etterpå var vi i lag mange kvelder helt til jeg reiste hjem. Senere reiste jeg utenriks og var borte i 4 år i et strekk. Da jeg kom hjem fikk jeg vite at du var gift og senere i livet møttes vi sporadisk ved familie sammenkomster.Jeg vil minnes at du var en blid og hyggelig jjente og likens i voksen alder.Da du ble konfirmert da bodd du hos min mor og far, husker også at min mor sydde en fin konfirmasjon kjole til deg og du var så fin i den. Har også møtt din datter Evelyn mange ganger og hun har overtatt din hjemplass som hun er veldig glad i. Til slutt vil jeg ønske deg en fin tur på din siste reise. Mange hilsen Kalle