Mathis Simonsen Hætta

1 år er gått når du kom til ditt siste hvilested, hjemme i golle Maze. Masse tanker i dag.

Tenk at 1 år er gått allerede da du forlot oss. Tenker mye på deg og håper du har det fint viellja. Gjemmer deg i mitt hjerte ️

Takk for ditt varme vennskap, Den Samiske Folkehøgskole, høsten 1978. Fred over ditt minne!

Hvil i fred min snille storebror. Vi hadde mye felles i musikk og politikk. Og det bygde vi sammen.

DINE ORD OG TONER LEVER FOR ALLTID Jeg husker sommeren 1973. Onkel Samuel skulle kjøre meg hjem til Øvre Máze. På kafeen i Máze spurte en 14 år gammel gutt om vi hadde plass til ham. Javisst hadde vi det. Da vi kjørte, satt han i baksetet og begynte å synge Gilbert O´ Sullivans sang "Matrimony" (=ekteskap). Han kunne låten svært bra, husket teksten og melodien, var meget musikalsk. Så husker jeg sommeren 1977. Gutten hadde vokst og ivrig å joike. Han visste at jeg hadde el-gitar og spurte om ikke jeg kunne spille for ham, han ville synge og joike. Ja, det kunne jeg da vel, det skulle bli artig. Vi ble kjent med en ung mann fra Alta som var på besøk hos sine slektninger i Máze, Normann. Han kunne spille på slagverk. Rektoren på skolen var positiv til at vi øvde på skolen, der var slagverk, sanganlegg og gitarforsterker. Vi øvde til Normann måtte reise hjem til Alta på jobb. Jeg og kameraten min fortsatte å øve helt til jeg dro til Kautokeino på sommerjobb. Ut på høsten reiste jeg til Nedre Tana på praksis. Men vi fortsatte å øve sammen når vi treftes. Da spurte han om ikke jeg kunne bruke effekt på el-gitaren og spille den samme joiken som han joiket. Jeg prøvde. Nei du store, det gikk jo bra! Ett år gikk. Så begynte det en ny lærer på Máze skole, en kar fra Sigerfjord. Han hadde utdanning i musikk, kunne spille bassgitar, fløyter, perkusjon, et virkelig talent. Da var vi tre, og to jenter fra gruppa Máze Nieiddat ble også med i bandet. En av dem sang og joiket, og hun andre hadde begynt å øve på trommer. Ei tredje jente ble også med, og hun spilte meget bra på orgel og messingblåsere. Bandet øvde hele høsten, og jeg ble med når jeg var hjemme i helgene. Da Máze Sámiid Searvi den lokale sameforeningen ble stiftet i romjula, spilte vi til dans på grendehuset. Vi fikk mye ros. -Unge og talentfulle, sa noen. Sant, men ikke når det gjaldt meg, jeg var jo en gamling som fylte 26 år den dagen. Og så husker jeg våren 1979. Jeg jobbet og bodde i Alta. Folkeaksjonen hadde konsert på Alta kino. Vi var med på den. Kameraten joiket, og jeg spilte gitar. Og der var en hel gjeng med kjendiser: Steinar Ofsdal, Lillebjørn Nilsen, Kari Bremnes, Ragnar Olsen og Halvdan Sivertsen!! Og vi var der sammen med dem, var det sant, eller drømte jeg?? Samme sommeren. Festival på Kvenvikmoen. Vi var med der. Mange kjendiser der også, bl.a legendariske Pussycats sin bassist og vokalist Sverre Kjeldsberg. Vi ble kjent med ham, han sang også Detsika-visa, som Atle Hansen og Ragnar Olsen hadde skrevet. Sangen var en slags kjenningsmelodi for den første tiden i Alta-kampen. Mange kunne den og sang med da Sverre fremførte den på scenen. Etter at jeg og kameraten min hadde opptrådt, spurte NRK om vi kunne bli med på hotellet, de skulle gjøre opptak til et program som het «Nordavindu». Programmet ville bli sendt noe senere på sommeren, fikk vi vite. Jeg gikk i tenkeboksen, hva var nå det der, tro? Jeg sa til kameraten min: -Du kan jo dra dit, prøv å få hjelp fra noen dyktige musikere, jeg kan ikke spille så godt som de. Og slik ble det. Han for dit, ble enda bedre kjent med Sverre og andre kjendiser. Med talent og fryktløshet klarte han seg bra. Vi husker året 1980, var det i Stavanger, tro? De vant finalen i den norske MGP. Vi husker Haag, European Song Contest-finalen. Der fikk de mengder av poeng, ble de nr.4, eller var det nr.6, det husker jeg ikke. Men den unge joikeren på 20 år, Máze-væring, hadde allerede vunnet. Han fikk joiken ut i verden, slik som Áillohaš. Det er et langt sprang fra Gilbert O´ Sullivans "Matrimony" til "Sámiid Eatnan" , men de hører til musikk, hvorenn i verden det måtte foregå, hvilken etnisitet enhver måtte høre til, hvilket språk den enkelte måtte synge på. Musikken har ingen strenge grenser, med den kan man kommunisere enkelt. Gjennom den kan man uttrykke forskjellige tanker, gode forsetter, glede, pågangsmot, det man vil oppnå, underholdning, følelser ja alt som hører til menneskets vesen og natur. Måtte det fortsette slik, måtte gode melodier fortsette å klinge, måtte det fortsatt skrives gode tekster. Vi trenger det nå mer enn noensinne, nå i denne konfliktfylte og kaotiske verden. Vi husker deg, vi lytter til din sanger "Joavnna riehpu", "Váibmošielan", "Golle Máze" og mange flere. Du er ikke lenger blant oss her på jorda, men dine joiker, tekster og sanger vil leve for alltid. Sámiid Eatnan-låten, som i sin opprinnelige versjon var joiken til en liten gutt i Kautokeino, ville aldre tonet ute i verden uten deg. Takk Simona Máhtte for det du gjennomførte, takk for at du var den du var. Takk for at jeg fikk være med på dine første prøvende skritt ut i tonekunstens verden! Fra din første gitarist, Issát Sámmol, Isak Samuel Hætta.

in vajalduhtte du goassege. Gihtu buot muittuid ovddas, vuoiŋŋat ráfis viellja.

Mine tanker er hos dine nærmeste. Lyser fred over minnet ️