Kjære Oddny!
I dag er det 25 år siden vi møttes – en lykkedag! Det er rart å tenke tilbake på. Alt virket så riktig med en gang. Jeg sa i bryllupstalen at før jeg traff deg var det noe som manglet i livet mitt. Det var tomt. Tomrommet ble fylt og livet fikk mening. Når jeg ser tilbake skjønner jeg at jeg ikke satte nok pris på det. Du ga livet mitt mening og en retning. Det var det beste som har hendt meg. Du er det beste som har hendt meg!
Når jeg ser gjennom bilder og videoer fra den første tiden er det flere ting som slår meg. Vi var så unge! Jeg har bestandig tenkt at vi var godt voksne når vi møttes. Vi var jo ikke det. En annen ting jeg legger merke til er den gode kommunikasjonen mellom oss. Det virket som vi hadde en forbindelse som gikk langt forbi språk og kroppsspråk. Vi har tullet med det mange ganger – "det må være telepati :)." Av og til virket det sånn. Det er fint å tenke tilbake på. I den senere tid var det jo også sånn, men når man blir så vant til å være i lag legger man kanskje ikke merke til det lenger. Kommunikasjonen på alle plan blir helt naturlig.
Vi har opplevd både opp- og nedturer sammen. Vi var jo til og med separert en periode. Vi fant ut av det og sluttet å tulle. Min kjærlighet til deg ble bare sterkere etter separasjonen. Vi møtte livet og alt det brakte med seg sammen som en. Reisene til Tromsø, Bodø, Oslo og mange andre plasser var enkle til å begynne med. Etter hvert som du ble sykere ble det mer utfordrende. Smertene ble en del av livet ditt og mitt. Det å se deg ha det så vondt har vært hjerteskjærende! Stakkars porselensdukka mi! De dagene ingenting hjalp og smertene tok over alt – når jeg strøk deg i håret til du klarte å slappe av. Jeg ville helst at du kunne ha sluppet, men jeg ville ikke ha gått glipp den nærheten og varmen mellom oss da.
Etter at du fikk tilbakefall i 2016 og den dårlige beskjeden om at det ikke var noe de kunne gjøre hadde vi mange tunge stunder. Vi måtte bestemme oss for å nyte de gode dagene og å stå sammen i de onde. I gode og onde dager. Det føltes riktig. Når jeg tenker tilbake på den gangen du ringte meg fra kurbadet – fortvilet – kjenner jeg at jeg blir sint. Du hadde snakket med en sosionom og fortalt om livet vårt. Reaksjonen hennes var at hun måtte få snakke med meg for å gi meg råd om å gå fra deg. Tenkt at et menneske kan få seg til å si noe sånt! Hva vet du om kjærlighet Heldigvis klarte vi i felleskap å ta det ned til det det var – ren idioti! Jeg husker du oppfordret meg til å forlate deg. Det ble en tårevåt samtale.
Etter hvert ble smertene dine så ille at det ble vanskelig å leve normalt. Ironisk nok skyldtes det ikke kreftsykdommen. De siste månedene var tunge – mest for deg, men også for dine nærmeste. Vi hadde ei fin julefeiring med familien. Din beste trøst i tunge stunder var barnebarna – det lokket frem smilet uansett. Den barnslige gleden er det mye av i jula og du nøt det i fulle drag. Gode dager til tross for situasjonen. Når slutten nærmet seg var det ingen som skjønte det! Ikke leger, ikke sykepleiere og ikke vi. Jeg vet ikke om du skjønte det selv Du sa aldri noe som kunne indikere at du visste at det bar den veien. Når vi dro til Tromsø var det for å bekjempe en lungebetennelse. Ingen av oss tenkte at vi ikke skulle reise hjem igjen sammen. Fire dager før du forlot oss ga du uttrykk for at du ville leve!
Etter hvert begynte legene i Tromsø å åpne for at det kunne gå feil vei, men enda var det en sjanse for forbedring – mente de. Dagen etter måtte de endre syn til at det nok gikk bare en vei. Jeg husker hva du sa til legene når jeg knakk sammen, som for å unnskylde meg: "Han har sånn problema med å ta det innover seg." Ja, det var vanskelig å ta innover seg. Enda verre ble det når jeg måtte ringe til ungene for å gi dem beskjed om at de måtte komme. Å oppleve reaksjonen til hver enkelt av dine barn, Oddny – det er noe av det verste jeg har opplevd. Heldigvis nådde ungene og deres familier å komme og fikk snakket med deg alle sammen. Natten etterpå var kampen din over. Den lange kampen med alle de umenneskelige lidelsene. Du trengte hvile. Du trengte å slippe smertene.
Nå er du borte! Det er tomt igjen. Du har vært grunnen til min eksistens i så mange år. Jeg kjenner smerten i hjertet. Vi var så nær. Det føles som halve sjela er revet ut! Ei stund tenkte jeg at grunnen til å leve var borte. Det har heldigvis endret seg. Du ønsket bestandig det beste for oss. Nå er det opp til oss å komme tilbake til livet, selv om ditt liv er slutt. Det vi har igjen nå er en gravplass og minnene. Minnene som har blitt så dyrebare.
Æ savne dæ og kommer alltid te å elske dæ – kjære porselensdukka mi!
Kjære vakre svigermor
Æ e så takknemlig og glad for at æ har fått ha deg i livet mitt. Det ble altfor få år med deg, men vi har hatt mange gode stunda i løpet av de åran. Vi har jo hatt en permisjon ilag, for det va det æ følte når æ hadde permisjon med Anja. Du har lært meg så mye, delt av det du kan, og hørt på meg når æ har trengt det. Du har lært meg masse med håndarbeid, og gitt verdifulle innspill og tips i barneoppdragelse. Du har bestandig vært der som en bauta med åpne arma, selv om du sleit med sykdommen. Æ skulle ønske æ fikk gjort så mye mere for deg, selv om æ gjorde så godt æ kunne. Æ skulle ønske vi fikk så mange flere år med deg. Æ e blitt så glad i deg. Æ kommer til å savne deg sånn, men æ skal gjøre som ho Anja sir: alltid ha en bit av deg i hjertet mitt.
Glad i deg, verdens beste svigermor<3
Kjære Oddny!
På vegne av alle oss i Allsang Alta, vil jeg takke så mye for alle fine stunder vi har hatt sammen med deg, både på prosjekter og utenom. Ditt vennlige smil, gode latter og din kjærlige omsorg. Du vil bli savnet!
Vi vet du har hatt det stritt lenge. Vi vet du har hatt mange nedturer og mye smerter. Vi håper du får hvile nå!
Fred over ditt minne, Oddny, og gode tanker til familien din.
Hvil i fred kjære Oddny❤️ Kommer til å savne dæ og de gode samtalene, det fine smilet, humoren. Vi har hatt mye fint i lag og vil huske alt med glede ❤️❤️
Gode Oddny!
Takk for gode minner og dine bidrag da jeg var ny i Statped. Dine refleksjoner var gode og de tok jeg med meg. Jeg takker for at jeg fikk bli kjent med deg, sender mine tanker til din nære familie og lyser fred over ditt minne.
Tormod, en tidligere leder,
Kjære Oddny
Takk for godt naboskap på Aronnes! Alltid med et slik og vennlighet! Det er alltid de fineste blomstene som plukkes først! Fred over ditt minne.
Inger Elin Utsi